Fra Syrias ruiner til Libanons bordeller

I slutten av mars ble 75 kvinner frigjort etter å ha blitt holdt som sex-slaver like utenfor Beirut. Kvinnene forteller om langvarig fangenskap og utstrakt tortur. I et land med store interne problemer er det lite som tyder på at de er alene. I Libanons flyktningkrise har kvinner blitt handelsvare.

Chez Maurice

Chez Maurice, presentert som restauranten hvor kvinnene skulle jobbe men istedet ble hold fanget som sex-slaver. Foto: Tommy Soltvedt

Søndag 27 og tirsdag 29 mars. frigjorde libanesiske sikkerhetsstyrker (ISF) 75 kvinner -blantdem flere mindreårige- fra menneskehandlere da de gikk til aksjon mot de to «restaurantene» Silver og Chez Maurice i Jounieh, en by like nord for Beirut. Flere hadde vært fanget i årevis og samtlige utsatt for grov vold eller regelrett tortur. Tilsammen ble tjue stykker arrestert. Blant dem eieren av restaurantene, og en lege. De to som omtales som hovedmennene lyktes i å rømme.

I et videointervju med to frilansere tatt fra politistasjonen like etter aksjonen undertegnede har fått tilgang til forteller fem av kvinnene hvordan de ble lokket med restaurantarbeid og ekteskap til Libanon.Da de etterhvert møtte opp på sine arbeidsplasser ble de møtt av en annen virkelighet:

Da jeg så hvordan de andre jentene var kledd,skjønte jeg at noe ikke var som det skulle. Da jeg ble fortalt hva jobben faktisk innebar nektet jeg, sier Amanda (27) fra Homs i Syria.

“Dette er det jeg gjør med jenter som vil dra”

Emad al-Rihawi.jpg

Emad Al-Rihawi. En av to bakmenn fortsatt på frifot. Angivelig tidligere agent i Syrias notoriske etteretningsapparat. Foto ukjent


Amanda forklarer videre at hun i Syria møtte en mann som lovet henne ekteskap og en godt betalt jobb i Libanon. Etter å ha møttes flere ganger i Syria gikk hun med på å reise sammen med ham.

Mannen som hadde fulgt henne fra Syria, er nå identifisert av kvinnene som Emad al-Rijawi og en av to hovedmenn. Ifølge avisen Al-Akhbar er han tidligere agent i det notoriske syriske flyvåpenets etterretning.

Emad som fikk kallenavnet «torturisten» av kvinnene» insisterte på at hun skulle bli én natt.

Jeg måtte ligge med ham den kvelden. Det måtte alle før vi begynte. Bare timer senere måtte jeg begynne å jobbe.

– Jeg ville ikke at noen skulle røre meg. Jeg gråt neste dag og ville dra. Da slo han meg ansiktet så hardt at jeg ikke kunne høre på det ene øret i flere dager. Han la meg over et bord hvor han pisket meg foran de andre jentene mens han sa “dette er det jeg gjør med jenter som vil dra”.

Amanda forklarer at hun tilsammen var innesperret i to år og tre måneder. Kvinnene er tydelig preget av hva de har vært igjennom. De er bleke og noen av dem prater lite.

På spørsmål om de var langt fra naboer svarer hun at hun ikke aner:

– Det var ingen åpne vinduer og vi hadde ikke lov til å gå ut. Jeg kunne ikke huske sollyset, eller hvordan gatene så ut. Vi var fanger.

Amanda anklager også den syriske hovedmannen for drap, etter at en av jentene skal hafortalt hva som foregikk til en kunde:

Kunden gikk videre med hva hun hadde sagt, og Emad slo henne om og om igjen, til hun var død.

Jeg visste ikke hva ordet prostitusjon betydde

Malak (27) som kommer fra landet utenfor Idlib i Syria forteller at hun traff en ung mann hun forelsket seg i som lovet henne at de skulle bo og jobbe sammen i Libanon. Datteren kunne komme for å bo med dem så snart de var i orden.

Dette er et mønster blant kvinnene som intervjues, og blant andre som har blitt intervjuet i lignende omstendigheter i ettertid. Jenter og kvinner blir forespeilet arbeid, ekteskap og trygghet i Libanon men blir istedet utnyttet i Libanons store sex-marked.

Malak forteller videre at hun ikke først forstod at noe var galt. – Jeg så et kjøkken og trodde jeg skulle være servitør. Jeg visste ikke hva ordet prostitusjon betydde.

Jentene måtte tjene 100 000 libanesiske pund ca (500 kr) om dagen for å ikke få bank. Noe som betydde at de måtte betjene minst ti kunder daglig.

Lege innrømmer å ha utført over 200 aborter

Jentene skal ha blitt nektet å bruker kondom og etter en stund ble Sura (24) fra As-Suwayda i Syria gravid med en kunde og sendt til lege. Hun sier hun da var fire måneder på vei. – Han gav meg en pille som drepte fosteret og ba meg komme tilbake igjen for å fjerne det. Da vi ble sluppet fri var jeg akkurat operert.

Amanda forklarer at dersom graviditeten var gått lengre enn fem måneder ville de bli fraktet til Al Arz sykehuset i øst-Beirut for inngrepet, hvis ikke ville den bli utført på legens klinikk. Forteller også at en gravid libanesisk jente ble slått til hun aborterte.

En lege innrømmet i politiavhør å ha utført over 200 aborter for gruppen i løpet av en fireårsperiode. I Libanon er abort ulovlig under normale omstendigheter, og helseministeren uttalte at legen «burde råtne i fengsel» for hva han hadde gjort. Jentene

Beskyldninger hagler mot myndighetene etter raid de samme stedene oktober i fjor

Senest i oktober i fjor ble de samme stedene raidet. Ifølge ISF fortalte ingen av kvinnene om torturen de utsatt for. Kvinnene forteller at de ikke ble spurt om noen ting under denne aksjonen.De lagde sine egne rapporter, vi var tilbake i kjoler, på jobb, samme dag. Emad som poserte som kunde ble sluppet fri.

ISF hevder at de har etterforsket saken i månedene etter raidet. Samtidig kom det rapporter fra sør-Beirut om at noen jenter som dukket opp i et Hizbollah-kontrollert område og fortalte om sin skjebne. Hizbollah skal så ha varslet ISF om hva som foregikk. Dette støttes til dels av Amandas forklaring: Jeg klarte å rømme sammen med syv andre. Men vi var redde for å gå til politiet.

Fem av kvinnene kom seg unna, mens jeg og to andre ble bragt tilbake.Hun sier at hun ikke ble slått så mye ettersom det var lørdag, og travelt, men fikk beskjed om at hun kunne vente seg på mandag. Aksjonen som reddet henne var søndag, dagen etter.

Libanons innenriksminister Nouhad Machnouk går hardt ut mot beskyldninger om at hans departement har vært involvert. Han uttalte at slike beskyldninger på sosiale medier vil bli straffeforfulgt.Samtidig har han gitt ISF-inspektør General Joseph Kallas oppgaven å avhøre ISFs sedelighetsavsnitt om beskyldninger om samarbeid med menneskehandlerne. Beslutningen kom ifølge Machnouk etter at lederen for det progressive sosialstpartiet Walid Jumblat anklaget offiserer for sammarbeid med slaveriringen.

Fredag 8. april annonserte ISF at to nye syriske jenter var sluppet fri etter å vært holdt fanget siden 12 mars sør for Beiut. De skal ha blitt forespeilet jobb som sangere, for istedet å ende opp som sex-slaver.

Jounieh.jpg

Libanons “red-light district, Maamaltein, Jounieh. Foto Tommy Soltvedt

Steder som Chez Maurice og Silver er svært vanlige i Libanon

Disse bedriftene har alltid eksistert og er svært vanlig i Libanon. Det er mer enn 100 super nattklubber i Beirut, Libanon-fjellene, og Keserouan områder, og de er involvert i menneskehandel. Disse nettverkene opererer selvfølgelig diskret for å rekruttere sårbare kvinner, som syriske flyktninger, sier Maya Ammar, presseansvarlig i kvinnesaksorganisasjonen KAFA til meg. Hun sier videre at dersom det viser seg at noen offisielle myndigheter har støttet eller beskyttet nettverket så må de holdes ansvarlig.

Ghada Jabbour leder i anti-traffickingavdelingen i KAFA, utdyper:

Libanon innførte en ny anti-traffickinglov i 2012, men på grunn av liten kunnskap om dette går politi og domstoler stort sett etter kvinnene, istedet for eventuelle bakmenn. Dette gjør det naturligvis vanskelig for kvinnene å oppsøke hjelp, sier Jabbour. Hun forteller videre at de i samtaler med libanesisk politi har fått bekreftelser på at antall arrestasjoner for prostitusjon har økt dramatisk siden krigen startet.

Kvinnene er nå overlatt til ikke statlige-organisasjoner, blant dem nevnte KAFA. De er på hemmelig adresse av frykt for represalier.

Kvinnenes navn har blitt endret.

Fakta: Libanon har ifølge UNHCR 1.1 millioner syriske flyktninger. Det reelle tallet er sannsynligvislangt høyere da svært mange ikke er registrert. Andelen kvinner og barn er rundt åtti prosent.

Rundt syttifem prosent av flyktningene er i Libanon uten papirer.

Prostitusjon er i teorien lovlig i Libanon på lisensierte “super-klubber”, i realiteten skal da kvinnene ha et såkalt “artist-visa” som stipulerer når de skal være på jobb, når de kan ferdes fritt og møte kunder, i tillegg til helsesjekker. Disse visumene blir ikke gitt til syrere men hovedsaklig øst-europeere, derfor blir syriske kvinner rammet av straffeloven og må bevise eventuell tvang. 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s